Vår Historie
Tidslinje
Alf Sture var en pioner innen norsk møbeldesign, kjent for sin evne til å forene form og funksjonalitet på en måte som har preget skandinavisk design i flere tiår. Gjennom sin lange karriere skapte han tidløse møbler som har funnet sin plass både i norske hjem og i internasjonale utstillinger.
Tidslinjen nedenfor gir et innblikk i de mest betydningsfulle hendelsene i Stures liv, som har gjort ham til en hjørnestein i norsk designhistorie.
Tidligere liv
Alf Sture blir født 30.september 1915 i Sarpsborg der han vokser opp sammen med begge foreldre og tre brødre. I utgangspunktet ville han bli snekker, men det var vanskelig å komme inn på snekkerlære i 30-årene, og begynte derfor på latinlinjen på Sarpsborg gymnas. Fritiden brukte han på å arbeide med hendene og i 1930 bygget han sin første stol, bare 15 år gammel.
Tidligere liv
Alf Sture blir født 30.september 1915 i Sarpsborg der han vokser opp sammen med begge foreldre og tre brødre. I utgangspunktet ville han bli snekker, men det var vanskelig å komme inn på snekkerlære i 30-årene, og begynte derfor på latinlinjen på Sarpsborg gymnas. Fritiden brukte han på å arbeide med hendene og i 1930 bygget han sin første stol, bare 15 år gammel.
Tidligere liv
Alf Sture blir født 30.september 1915 i Sarpsborg der han vokser opp sammen med begge foreldre og tre brødre. I utgangspunktet ville han bli snekker, men det var vanskelig å komme inn på snekkerlære i 30-årene, og begynte derfor på latinlinjen på Sarpsborg gymnas. Fritiden brukte han på å arbeide med hendene og i 1930 bygget han sin første stol, bare 15 år gammel.
1915
1915
1915
1935
1935
1935
Militærtjeneste
Det var verneplikt for alle menn på 30-tallet. Befalsskolen var det som virket mest tiltrekkende for Sture og kom inn gjennom opptak i 1935. Her var det særlig fag som topografi og karttegning som interesserte ham. På fritiden studerte han gjennom tegning de gamle velproporsjonerte bygningene på Fredriksten festning, hvor han var utstasjonert.
Militærtjeneste
Det var verneplikt for alle menn på 30-tallet. Befalsskolen var det som virket mest tiltrekkende for Sture og kom inn gjennom opptak i 1935. Her var det særlig fag som topografi og karttegning som interesserte ham. På fritiden studerte han gjennom tegning de gamle velproporsjonerte bygningene på Fredriksten festning, hvor han var utstasjonert.
Militærtjeneste
Det var verneplikt for alle menn på 30-tallet. Befalsskolen var det som virket mest tiltrekkende for Sture og kom inn gjennom opptak i 1935. Her var det særlig fag som topografi og karttegning som interesserte ham. På fritiden studerte han gjennom tegning de gamle velproporsjonerte bygningene på Fredriksten festning, hvor han var utstasjonert.
Statens håndverks- og kunstindustriskole
Alf Sture studerte ved SHKS i årene 1937-1940 hvor han interesserte seg spesielt for billedkunst, tegning, form og trearbeid. I kunstklassene hadde han undervisere som Carl von Hanno og Per Krogh, og i fagklassene som møbelkunst, form og trearbeid underviste blant annet Arne E. Holm, Theodor Lie-Jørgensen og Arne Korsmo.
Statens håndverks- og kunstindustriskole
Alf Sture studerte ved SHKS i årene 1937-1940 hvor han interesserte seg spesielt for billedkunst, tegning, form og trearbeid. I kunstklassene hadde han undervisere som Carl von Hanno og Per Krogh, og i fagklassene som møbelkunst, form og trearbeid underviste blant annet Arne E. Holm, Theodor Lie-Jørgensen og Arne Korsmo.
Statens håndverks- og kunstindustriskole
Alf Sture studerte ved SHKS i årene 1937-1940 hvor han interesserte seg spesielt for billedkunst, tegning, form og trearbeid. I kunstklassene hadde han undervisere som Carl von Hanno og Per Krogh, og i fagklassene som møbelkunst, form og trearbeid underviste blant annet Arne E. Holm, Theodor Lie-Jørgensen og Arne Korsmo.
1937
1937
1937
1940
1940
1940
1940
Morgenen 9.april mobiliserer Sture som blir sendt ned til Skjeberg i Østfold for å være med på å forberede en mulig invasjon via Skjeberg havn. Få dager etter invasjonen flykter Sture med hans tropp over til Sverige hvor de fikk opphold i Falun. I Falun får Sture arbeid som gruvearbeider over sommeren, og under et ferieopphold fra arbeidet kjøper han og en kamerat sykler og sykler til Stockholm. Der besøker han Svenskt Tenn, og møter Carl Malmsten for andre gang, hvor han igjen kommer i kontakt med Avantgarde svensk design.
1940
Morgenen 9.april mobiliserer Sture som blir sendt ned til Skjeberg i Østfold for å være med på å forberede en mulig invasjon via Skjeberg havn. Få dager etter invasjonen flykter Sture med hans tropp over til Sverige hvor de fikk opphold i Falun. I Falun får Sture arbeid som gruvearbeider over sommeren, og under et ferieopphold fra arbeidet kjøper han og en kamerat sykler og sykler til Stockholm. Der besøker han Svenskt Tenn, og møter Carl Malmsten for andre gang, hvor han igjen kommer i kontakt med Avantgarde svensk design.
1940
Morgenen 9.april mobiliserer Sture som blir sendt ned til Skjeberg i Østfold for å være med på å forberede en mulig invasjon via Skjeberg havn. Få dager etter invasjonen flykter Sture med hans tropp over til Sverige hvor de fikk opphold i Falun. I Falun får Sture arbeid som gruvearbeider over sommeren, og under et ferieopphold fra arbeidet kjøper han og en kamerat sykler og sykler til Stockholm. Der besøker han Svenskt Tenn, og møter Carl Malmsten for andre gang, hvor han igjen kommer i kontakt med Avantgarde svensk design.
Norgesretur
Sture returnerer til Norge 26.juli etter at det ble forhandlet om at norske soldater kunne vende hjem uten å bli arrestert. I august får han jobb som tegnehjelp hos arkitekt Arne Korsmo, hvor han for det meste arbeider med interiørene til hans prosjekter. Kort tid etter søker han jobb hos møbelsnekkerfirmaet Hiorth & Østlyngen og blir ansatt som snekkerlærling.
Norgesretur
Sture returnerer til Norge 26.juli etter at det ble forhandlet om at norske soldater kunne vende hjem uten å bli arrestert. I august får han jobb som tegnehjelp hos arkitekt Arne Korsmo, hvor han for det meste arbeider med interiørene til hans prosjekter. Kort tid etter søker han jobb hos møbelsnekkerfirmaet Hiorth & Østlyngen og blir ansatt som snekkerlærling.
Norgesretur
Sture returnerer til Norge 26.juli etter at det ble forhandlet om at norske soldater kunne vende hjem uten å bli arrestert. I august får han jobb som tegnehjelp hos arkitekt Arne Korsmo, hvor han for det meste arbeider med interiørene til hans prosjekter. Kort tid etter søker han jobb hos møbelsnekkerfirmaet Hiorth & Østlyngen og blir ansatt som snekkerlærling.
1940
1940
1940
1940
1940
1940
Hiorth & Østlyngen
I september 1940 begynner Alf Sture som tegner og snekkerlærling hos H&Ø. Bakgrunnen var at firmaet søkte en tegner med kunstnerisk bakgrunn og Sture var interessert i å få mer håndverkserfaring - dermed var samarbeidet en god faglig utveksling. Allerede første uken tegnet Sture sin første modell, gyngestolen 1016, som i tidsskriftet Byggekunst ble positivt omtalt som en “behagelig og kraftig gyngestol”.
I tiden rundt 1940 jobbet flere andre nyutdannede interiørarkitekter hos Hiorth & Østlyngen som blant annet Rolf Rastad, Adolf Relling, Liv Schjødt og Tormod Alnæs, som alle satte sitt preg på tegnekontoret.
Hiorth & Østlyngen
I september 1940 begynner Alf Sture som tegner og snekkerlærling hos H&Ø. Bakgrunnen var at firmaet søkte en tegner med kunstnerisk bakgrunn og Sture var interessert i å få mer håndverkserfaring - dermed var samarbeidet en god faglig utveksling. Allerede første uken tegnet Sture sin første modell, gyngestolen 1016, som i tidsskriftet Byggekunst ble positivt omtalt som en “behagelig og kraftig gyngestol”.
I tiden rundt 1940 jobbet flere andre nyutdannede interiørarkitekter hos Hiorth & Østlyngen som blant annet Rolf Rastad, Adolf Relling, Liv Schjødt og Tormod Alnæs, som alle satte sitt preg på tegnekontoret.
Hiorth & Østlyngen
I september 1940 begynner Alf Sture som tegner og snekkerlærling hos H&Ø. Bakgrunnen var at firmaet søkte en tegner med kunstnerisk bakgrunn og Sture var interessert i å få mer håndverkserfaring - dermed var samarbeidet en god faglig utveksling. Allerede første uken tegnet Sture sin første modell, gyngestolen 1016, som i tidsskriftet Byggekunst ble positivt omtalt som en “behagelig og kraftig gyngestol”.
I tiden rundt 1940 jobbet flere andre nyutdannede interiørarkitekter hos Hiorth & Østlyngen som blant annet Rolf Rastad, Adolf Relling, Liv Schjødt og Tormod Alnæs, som alle satte sitt preg på tegnekontoret.
1036
I 1940/41, kort tid etter han begynte hos H&Ø, designet Alf Sture stolen 1036, som bidro til overgangen fra tradisjonelle håndverksbaserte møbler til å innføre flere rasjonelle trinn i produksjonsprosessene. Den ble også ansett som en moderne stol i måten man satt i og brukte møbelet – de ergonomiske prinsippene den var bygget på åpnet for at man kunne sitte mer fritt og tilbakelent enn hva som tidligere var normalt. Både stolens materiale, konstruksjon og form var med på å bryte fra funksjonalismens stramme uttrykk til å representere en mykere og mer organisk formgivning som kjennetegner perioden Scandinavian design. Dette er kanskje noe av grunnen til at stolen fortsatt er ettertraktet og fortsatt er i produksjon hos Tonning & Stryn i dag.
1036
I 1940/41, kort tid etter han begynte hos H&Ø, designet Alf Sture stolen 1036, som bidro til overgangen fra tradisjonelle håndverksbaserte møbler til å innføre flere rasjonelle trinn i produksjonsprosessene. Den ble også ansett som en moderne stol i måten man satt i og brukte møbelet – de ergonomiske prinsippene den var bygget på åpnet for at man kunne sitte mer fritt og tilbakelent enn hva som tidligere var normalt. Både stolens materiale, konstruksjon og form var med på å bryte fra funksjonalismens stramme uttrykk til å representere en mykere og mer organisk formgivning som kjennetegner perioden Scandinavian design. Dette er kanskje noe av grunnen til at stolen fortsatt er ettertraktet og fortsatt er i produksjon hos Tonning & Stryn i dag.
1036
I 1940/41, kort tid etter han begynte hos H&Ø, designet Alf Sture stolen 1036, som bidro til overgangen fra tradisjonelle håndverksbaserte møbler til å innføre flere rasjonelle trinn i produksjonsprosessene. Den ble også ansett som en moderne stol i måten man satt i og brukte møbelet – de ergonomiske prinsippene den var bygget på åpnet for at man kunne sitte mer fritt og tilbakelent enn hva som tidligere var normalt. Både stolens materiale, konstruksjon og form var med på å bryte fra funksjonalismens stramme uttrykk til å representere en mykere og mer organisk formgivning som kjennetegner perioden Scandinavian design. Dette er kanskje noe av grunnen til at stolen fortsatt er ettertraktet og fortsatt er i produksjon hos Tonning & Stryn i dag.
1941
1941
1941
1947
1947
1947
Kongeskipet
I 1947-1948 fikk H&Ø i oppdrag å innrede kongens salong og arbeidsværelse på kongeskipet "Norge". I samarbeid med Gunnar Eriksen og Aase Lørup Jørgensen, hadde Alf mye av ansvaret å tegne alle tegnekontorets møbler til Kongeskipet.
Kongeskipet
I 1947-1948 fikk H&Ø i oppdrag å innrede kongens salong og arbeidsværelse på kongeskipet "Norge". I samarbeid med Gunnar Eriksen og Aase Lørup Jørgensen, hadde Alf mye av ansvaret å tegne alle tegnekontorets møbler til Kongeskipet.
Kongeskipet
I 1947-1948 fikk H&Ø i oppdrag å innrede kongens salong og arbeidsværelse på kongeskipet "Norge". I samarbeid med Gunnar Eriksen og Aase Lørup Jørgensen, hadde Alf mye av ansvaret å tegne alle tegnekontorets møbler til Kongeskipet.
Knag
I 1952 sluttet Alf Sture hos H&Ø for å starte eget tegnekontor sammen med hustru Gunnvor Een Sture og året etter kjøpte de den veletablerte møbelforretningen Chr.Knag på Drammensveien i Oslo. Etter mange år hos Hiorth & Østlyngen ønsket han å stå kreativt friere med de mange prosjektene han ble forespurt om, men samarbeidet fortsatte likevel med jevne mellomrom i tiden etter. Bygningens førsteetasje var innredet som butikk og loftsetasjen fungerte som showroom og tegnekontor.
Knag
I 1952 sluttet Alf Sture hos H&Ø for å starte eget tegnekontor sammen med hustru Gunnvor Een Sture og året etter kjøpte de den veletablerte møbelforretningen Chr.Knag på Drammensveien i Oslo. Etter mange år hos Hiorth & Østlyngen ønsket han å stå kreativt friere med de mange prosjektene han ble forespurt om, men samarbeidet fortsatte likevel med jevne mellomrom i tiden etter. Bygningens førsteetasje var innredet som butikk og loftsetasjen fungerte som showroom og tegnekontor.
Knag
I 1952 sluttet Alf Sture hos H&Ø for å starte eget tegnekontor sammen med hustru Gunnvor Een Sture og året etter kjøpte de den veletablerte møbelforretningen Chr.Knag på Drammensveien i Oslo. Etter mange år hos Hiorth & Østlyngen ønsket han å stå kreativt friere med de mange prosjektene han ble forespurt om, men samarbeidet fortsatte likevel med jevne mellomrom i tiden etter. Bygningens førsteetasje var innredet som butikk og loftsetasjen fungerte som showroom og tegnekontor.
1952
1952
1952
1954
1954
1954
Hotel Continental, "Dagligstuen"
I 1954 ble Sture involvert i ominnredningen av baren på Hotel Continental, som hadde et interiør fra 1930-tallet. Rommet fikk en helt ny karakter med et avlangt sildrende basseng i midten av rommet omgitt av planter og sopp-formede lamper, tegnet av Sture. Knut Rumohrs hanemotiver som prydet de avrundede bordplatene, sammen med de organisk formede stolene og toseter-sofaene, fikk det ovale rommet et moderne og eksotisk uttrykk. Det fungerte ikke lenger bare som bar, men også konditori og te-salong, og fikk derfor navnet "Dagligstuen".
Hotel Continental, "Dagligstuen"
I 1954 ble Sture involvert i ominnredningen av baren på Hotel Continental, som hadde et interiør fra 1930-tallet. Rommet fikk en helt ny karakter med et avlangt sildrende basseng i midten av rommet omgitt av planter og sopp-formede lamper, tegnet av Sture. Knut Rumohrs hanemotiver som prydet de avrundede bordplatene, sammen med de organisk formede stolene og toseter-sofaene, fikk det ovale rommet et moderne og eksotisk uttrykk. Det fungerte ikke lenger bare som bar, men også konditori og te-salong, og fikk derfor navnet "Dagligstuen".
Hotel Continental, "Dagligstuen"
I 1954 ble Sture involvert i ominnredningen av baren på Hotel Continental, som hadde et interiør fra 1930-tallet. Rommet fikk en helt ny karakter med et avlangt sildrende basseng i midten av rommet omgitt av planter og sopp-formede lamper, tegnet av Sture. Knut Rumohrs hanemotiver som prydet de avrundede bordplatene, sammen med de organisk formede stolene og toseter-sofaene, fikk det ovale rommet et moderne og eksotisk uttrykk. Det fungerte ikke lenger bare som bar, men også konditori og te-salong, og fikk derfor navnet "Dagligstuen".
Hotel Continental, "Den lille spisesal"
Nyinnredningen i "Den lille spisesal", et festanneks til Annen Etage, var et samarbeid mellom tidligere hotelldirektør Ellen Brochmann som nylig hadde overtatt hotellet etter sin far og Alf- og Gunnvor Een Sture. Gunnvor designet speilene med syrebehandlede mønstre i topp og bunn, mønstret tapet med svart, rød og gull lakk og sprossede sjalusier med motiv i glassene. Antagelig hadde Alf ansvar for design av møblene. Caspar Brochmann skriver i sin bok om Hotel Continental, Mors hus – «Jeg noterte meg rommets umoderne festlighet, nellikmotivet på veggene, gull mot svart lakk, en heraldisk effekt. Sture sa det dreide seg om en protest mot hverdagen»
Hotel Continental, "Den lille spisesal"
Nyinnredningen i "Den lille spisesal", et festanneks til Annen Etage, var et samarbeid mellom tidligere hotelldirektør Ellen Brochmann som nylig hadde overtatt hotellet etter sin far og Alf- og Gunnvor Een Sture. Gunnvor designet speilene med syrebehandlede mønstre i topp og bunn, mønstret tapet med svart, rød og gull lakk og sprossede sjalusier med motiv i glassene. Antagelig hadde Alf ansvar for design av møblene. Caspar Brochmann skriver i sin bok om Hotel Continental, Mors hus – «Jeg noterte meg rommets umoderne festlighet, nellikmotivet på veggene, gull mot svart lakk, en heraldisk effekt. Sture sa det dreide seg om en protest mot hverdagen»
Hotel Continental, "Den lille spisesal"
Nyinnredningen i "Den lille spisesal", et festanneks til Annen Etage, var et samarbeid mellom tidligere hotelldirektør Ellen Brochmann som nylig hadde overtatt hotellet etter sin far og Alf- og Gunnvor Een Sture. Gunnvor designet speilene med syrebehandlede mønstre i topp og bunn, mønstret tapet med svart, rød og gull lakk og sprossede sjalusier med motiv i glassene. Antagelig hadde Alf ansvar for design av møblene. Caspar Brochmann skriver i sin bok om Hotel Continental, Mors hus – «Jeg noterte meg rommets umoderne festlighet, nellikmotivet på veggene, gull mot svart lakk, en heraldisk effekt. Sture sa det dreide seg om en protest mot hverdagen»
1954
1954
1954
1956
1956
1956
Høyblokka
Et av etterkrigstidens viktigste bygninger var Høyblokka, tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Byggekunsten og designkulturen på 40- og 50-tallet handlet om å vise frem kompetansen og evnen, både på produsentsiden og blant designere. Med Høyblokka var man særlig opptatt av å presentere norsk arkitektur og design i sin beste form. I statsministerens kontor, bibliotek, statsrådsalen og statsministerens møterom ble det valgt møbler fra Hiorth & Østlyngen, tegnet av Alf Sture.
Høyblokka
Et av etterkrigstidens viktigste bygninger var Høyblokka, tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Byggekunsten og designkulturen på 40- og 50-tallet handlet om å vise frem kompetansen og evnen, både på produsentsiden og blant designere. Med Høyblokka var man særlig opptatt av å presentere norsk arkitektur og design i sin beste form. I statsministerens kontor, bibliotek, statsrådsalen og statsministerens møterom ble det valgt møbler fra Hiorth & Østlyngen, tegnet av Alf Sture.
Høyblokka
Et av etterkrigstidens viktigste bygninger var Høyblokka, tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Byggekunsten og designkulturen på 40- og 50-tallet handlet om å vise frem kompetansen og evnen, både på produsentsiden og blant designere. Med Høyblokka var man særlig opptatt av å presentere norsk arkitektur og design i sin beste form. I statsministerens kontor, bibliotek, statsrådsalen og statsministerens møterom ble det valgt møbler fra Hiorth & Østlyngen, tegnet av Alf Sture.
Tonning
Samarbeidet mellom Tonning og Alf Sture startet med et mindre oppdrag i 1960 hvor Alf skulle tegne soveværelsemøblement for fabrikken. Det ledet til at han tegnet soveromsserien "Amanda", som fikk god respons på møbelmessen i Stavanger i 1961. Kontakten ble gjenopptatt i 1974 da Tonning ønsket å fornye sin kolleksjon, noe som innledet et samarbeid som varte gjennom hele Alfs karriere og frem til i dag.
Tonning
Samarbeidet mellom Tonning og Alf Sture startet med et mindre oppdrag i 1960 hvor Alf skulle tegne soveværelsemøblement for fabrikken. Det ledet til at han tegnet soveromsserien "Amanda", som fikk god respons på møbelmessen i Stavanger i 1961. Kontakten ble gjenopptatt i 1974 da Tonning ønsket å fornye sin kolleksjon, noe som innledet et samarbeid som varte gjennom hele Alfs karriere og frem til i dag.
Tonning
Samarbeidet mellom Tonning og Alf Sture startet med et mindre oppdrag i 1960 hvor Alf skulle tegne soveværelsemøblement for fabrikken. Det ledet til at han tegnet soveromsserien "Amanda", som fikk god respons på møbelmessen i Stavanger i 1961. Kontakten ble gjenopptatt i 1974 da Tonning ønsket å fornye sin kolleksjon, noe som innledet et samarbeid som varte gjennom hele Alfs karriere og frem til i dag.
1961
1961
1961
1969
1969
1969
Patrice
Gunnvor Een Sture designet den åpne lenestolen "Patrice" i 1969.
Patrice
Gunnvor Een Sture designet den åpne lenestolen "Patrice" i 1969.
Patrice
Gunnvor Een Sture designet den åpne lenestolen "Patrice" i 1969.
Gripsholm
Gunnvor Een Sture designet i 1970 sin egen variant av en Gripsholm-stol, opprinnelig fra Gripsholm slott utenfor Stockholm. Gripsholmflåtøljen er i visse kretser i Sverige regnet som et husholdningsbegrep for å beskrive denne type stol fra Gripsholm; en åpen, behagelig og uformell lenestol uten fjæringer med en løs pute i sete og rygg. Både Svenkt Tenn og NK har sine varianter av en Gripsholm-stol.
Gripsholm
Gunnvor Een Sture designet i 1970 sin egen variant av en Gripsholm-stol, opprinnelig fra Gripsholm slott utenfor Stockholm. Gripsholmflåtøljen er i visse kretser i Sverige regnet som et husholdningsbegrep for å beskrive denne type stol fra Gripsholm; en åpen, behagelig og uformell lenestol uten fjæringer med en løs pute i sete og rygg. Både Svenkt Tenn og NK har sine varianter av en Gripsholm-stol.
Gripsholm
Gunnvor Een Sture designet i 1970 sin egen variant av en Gripsholm-stol, opprinnelig fra Gripsholm slott utenfor Stockholm. Gripsholmflåtøljen er i visse kretser i Sverige regnet som et husholdningsbegrep for å beskrive denne type stol fra Gripsholm; en åpen, behagelig og uformell lenestol uten fjæringer med en løs pute i sete og rygg. Både Svenkt Tenn og NK har sine varianter av en Gripsholm-stol.
1970
1970
1970
1975
1975
1975
Windsorstolene
Alf Sture designet i 1975 sine egne varianter av en Windsorstol, som han kalte Arthur- og Ola Windsor. Lillebror Windsor var en enklere stol uten armlener som ble lansert i 1987. Windsorstolen er opprinnelig en stol fra 1600-tallet fra områdene rundt den engelske byen Windsor. Under kolonialiseringen av østkysten av USA ble det en svært populær stol på grunn av sin enkle og rasjonelle oppbygning, og elegante fremtoning. Alf hadde alltid en dyp interesse for den engelske møbeltradisjonen og de ulike kystkulturene i Norge, England og USA, som kan ha vært en innflytelse i designet av sine egne Windsorstoler.
Windsorstolene
Alf Sture designet i 1975 sine egne varianter av en Windsorstol, som han kalte Arthur- og Ola Windsor. Lillebror Windsor var en enklere stol uten armlener som ble lansert i 1987. Windsorstolen er opprinnelig en stol fra 1600-tallet fra områdene rundt den engelske byen Windsor. Under kolonialiseringen av østkysten av USA ble det en svært populær stol på grunn av sin enkle og rasjonelle oppbygning, og elegante fremtoning. Alf hadde alltid en dyp interesse for den engelske møbeltradisjonen og de ulike kystkulturene i Norge, England og USA, som kan ha vært en innflytelse i designet av sine egne Windsorstoler.
Windsorstolene
Alf Sture designet i 1975 sine egne varianter av en Windsorstol, som han kalte Arthur- og Ola Windsor. Lillebror Windsor var en enklere stol uten armlener som ble lansert i 1987. Windsorstolen er opprinnelig en stol fra 1600-tallet fra områdene rundt den engelske byen Windsor. Under kolonialiseringen av østkysten av USA ble det en svært populær stol på grunn av sin enkle og rasjonelle oppbygning, og elegante fremtoning. Alf hadde alltid en dyp interesse for den engelske møbeltradisjonen og de ulike kystkulturene i Norge, England og USA, som kan ha vært en innflytelse i designet av sine egne Windsorstoler.
Tidligere liv
Gunnvor Een ble født 4.april 1923 i Oslo, der hun vokste opp med foreldre David og Ora Een og søster Marna. Hun fikk tidlig en interesse for de mer matematisk-logiske- og naturvitenskapelige fagene på skolen som hun utmerket seg i, men fikk senere en dragning mot språk og endte med å ta artium på engelsk-linjen på Ris vgs. Hennes mangeartede talenter åpnet for mange fremtidsutsikter, men det skulle vise seg at hun også hadde flair for det kunstneriske og formskapende.
Tidligere liv
Gunnvor Een ble født 4.april 1923 i Oslo, der hun vokste opp med foreldre David og Ora Een og søster Marna. Hun fikk tidlig en interesse for de mer matematisk-logiske- og naturvitenskapelige fagene på skolen som hun utmerket seg i, men fikk senere en dragning mot språk og endte med å ta artium på engelsk-linjen på Ris vgs. Hennes mangeartede talenter åpnet for mange fremtidsutsikter, men det skulle vise seg at hun også hadde flair for det kunstneriske og formskapende.
Tidligere liv
Gunnvor Een ble født 4.april 1923 i Oslo, der hun vokste opp med foreldre David og Ora Een og søster Marna. Hun fikk tidlig en interesse for de mer matematisk-logiske- og naturvitenskapelige fagene på skolen som hun utmerket seg i, men fikk senere en dragning mot språk og endte med å ta artium på engelsk-linjen på Ris vgs. Hennes mangeartede talenter åpnet for mange fremtidsutsikter, men det skulle vise seg at hun også hadde flair for det kunstneriske og formskapende.
1923
1923
1923
1942
1942
1942
Utdanning
Etter gymnasiet lærte Gunnvor å tegne mer systematisk gjennom et tegnekurs på korrespondanse og kom deretter inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1942. Gunnvor gikk på SHKS mellom 1942 og 1945. Somrene 1944 og 1945 tilbrakte hun på Voss med slektninger på farssiden, hvor hun var i snekkerpraksis. Til sin avsluttende eksamen leverte hun en spisestuestol av eget design og håndverk, i lakkert bjørk med polstret setetrekk i ull. Denne er å se i Nasjonalmuseets samling i dag.
Utdanning
Etter gymnasiet lærte Gunnvor å tegne mer systematisk gjennom et tegnekurs på korrespondanse og kom deretter inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1942. Gunnvor gikk på SHKS mellom 1942 og 1945. Somrene 1944 og 1945 tilbrakte hun på Voss med slektninger på farssiden, hvor hun var i snekkerpraksis. Til sin avsluttende eksamen leverte hun en spisestuestol av eget design og håndverk, i lakkert bjørk med polstret setetrekk i ull. Denne er å se i Nasjonalmuseets samling i dag.
Utdanning
Etter gymnasiet lærte Gunnvor å tegne mer systematisk gjennom et tegnekurs på korrespondanse og kom deretter inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1942. Gunnvor gikk på SHKS mellom 1942 og 1945. Somrene 1944 og 1945 tilbrakte hun på Voss med slektninger på farssiden, hvor hun var i snekkerpraksis. Til sin avsluttende eksamen leverte hun en spisestuestol av eget design og håndverk, i lakkert bjørk med polstret setetrekk i ull. Denne er å se i Nasjonalmuseets samling i dag.
Alf Sture
Alf Sture
Grunnlegger
Grunnlegger
Kontakt oss
Har du noen spørsmål til produktene eller er nysgjerrig på vår historie? Ta kontakt på vårt kontaktskjema.
Foto: Bettina Barlinn
© Sture Design, 2025
Utviklet av
Kontakt oss
Har du noen spørsmål til produktene eller er nysgjerrig på vår historie? Ta kontakt på vårt kontaktskjema.
Foto: Bettina Barlinn
© Sture Design, 2025
Utviklet av
Kontakt oss
Har du noen spørsmål til produktene eller er nysgjerrig på vår historie? Ta kontakt på vårt kontaktskjema.
Foto: Bettina Barlinn
© Sture Design, 2025
Utviklet av
